Langsiktig avfallspolitikk

Det mest miljøvennlige er å energigjenvinne restavfallet lokalt. Da er vi avhengig av like rammebetingelser overalt, sier administrerende direktør Steinar Nævdal.

Jeg vil starte med å spørre: Hva har vært, og hva skal være formålet med virksomheten vår?

Historien til BIR startet alt i 1881. De første hundre årene var det viktigste å bli kvitt avfallet, til en lavest mulig kostnad. I mange år fylte vi opp deponiet i Rådalen, helt til det på midten av 90-tallet var helt fullt.

Så var spørsmålet: Hva gjør vi nå? Kan vi bruke restavfallet som en ressurs, til å skape energi? Løsningen ble planene om et forbrenningsanlegg med et tilhørende fjernvarmenett. Det var et omfangsrikt prosjekt, og en teknologisk og tankemessig revolusjon i forhold til de første hundre årene med renovasjon.

I 2000 sto forbrenningsanlegget, eller energianlegget, ferdig. I 2002 åpnet fjernvarmenettet i Bergen, og stadig flere oljekjeler ble byttet ut med oppvarming fra fjernvarmen. Men de totale avfallsmengdene økte, og allerede i 2005 var kapasiteten ved energianlegget sprengt. Noe måtte gjøres, og i 2006 ble beslutningen tatt om en ny forbrenningslinje i anlegget.

Alt da var det klart at deponi var fortidens avfallsløsning. BIR sto klar til å løse problemene også til andre renovasjonsselskap da deponiforbudet kom i 2009. I stedet har vi fått en situasjon der boss fra det meste av Vestlandet blir sendt langs landeveien til svenske anlegg.

Grunnen? Det er billigere. Svenske anlegg hadde ledig kapasitet i kjølvannet av finanskrisen, og de kunne gi lavere anbud. Sverige var 30 år tidligere ute med energigjenvinning, svenske forbrenningsanlegg og fjernvarmenett er langt på vei nedbetalt. Og en annen viktig forskjell: Den særnorske sluttbehandlingsavgiften på energigjenvinning gir ulike rammebetingelser for norske og svenske anlegg.

Da blir spørsmålet: Er dette smart, i samfunnsøkonomisk og miljømessig forstand? Vi gir fra oss en ressurs, vi risikerer at fjernvarmeutbygging med tilhørende utfasing av oljefyring stanser opp, og vi viser for verden at vi ikke er i stand til å ta hånd om restavfallet selv.

I BIR kan vi ikke bare ta hensyn til denne kortsiktige markedstankegangen. Riktig avfallsbehandling er et samfunnsansvar. Det tar tid å prosjektere og bygge. Det er ikke sikkert at svenske anlegg er interessert i å ta imot norsk avfall om noen år. Det er ikke sikkert at kapasiteten er like stor og prisene er like lave da. Da må vi ha en infrastruktur som er i stand til å håndtere avfallet. Og vi må tenke langsiktig.

Det vi trenger er politisk vilje og handlekraft til å tenke samfunnsansvarlig, få på plass rammebetingelser som gjør at vi kan konkurrere med utenlandske anlegg, og legge til rette for en bærekraftig avfallsbehandling som utnytter ressursene i avfallet lokalt.

Det kan BIR gjøre. Vårt energianlegg er bygget med dagens teknologi og er mer energieffektivt enn eldre anlegg i Sverige. Med en videre utbygging av fjernvarmenettet kan vi utnytte denne energien fullt ut. Energigjenvinning er bare en del av BIRs kompetanse. Vi har en rekke selskaper innenfor alle ledd av avfallets verdikjede, med over 250 spesialiserte medarbeidere som alle bidrar til den komplekse profesjonen som moderne avfallshåndtering er. På sidene utover presenterer vi noen av dem. Jeg vil bruke anledningen til å takke dem og alle andre medarbeidere i BIR for innsatsen i året som har gått. God lesning.

Etter at denne artikkelen var skrevet, ble det offentliggjort at Regjeringen vil fjerne avgiften på forbrenning av restavfall med virkning fra 1. oktober 2010.