Energianlegget

Driften av BIRs energianlegg (forbrenningsanlegg) er utskilt i et eget selskap, BIR Avfallsbehandling. Selskapet har som strategiske mål i forhold til det ytre miljø at det skal: - I minst mulig grad bidra til negative miljøpåvirkninger. - Arbeide for totalløsninger som fremmer miljøet i et langsiktig perspektiv. - Fremme miljøbevissthet i egen organisasjon og hos kundene. Energianlegget har konsesjon til å motta og energigjenvinne husholdningsavfall, næringsavfall, begrensede mengder sykehusavfall og medisinrester, samt mindre mengder avløpsslam. Det er gitt egen konsesjon for brenning av kulladsorbent fra eget renseanlegg. I 2009 mottok anlegget 114 052 tonn avfall. Av dette måtte 12 067 tonn omdirigeres til deponi som følge av bl.a. revisjonsstans. Den totale avfallsmengden bestod av 65 prosent husholdningsavfall og 35 prosent næringsavfall. Tilgjengelig avfallsmengde var ca. 3 prosent lavere enn i 2008.

Konsesjon og kapasitetsbehov

Energianlegget har til nå vært drevet med én forbrenningslinje. Dette medfører imidlertid at anlegget må mellomlagre avfall ved større drifts- og revisjonsstanser. Det lagrede avfallet brennes senere i tillegg til avfall som jevnt tilføres anlegget. Det er derfor en viss «overkapasitet» ved anlegget. Anleggets tekniske kapasitet er stipulert til å være ca. 112 000 tonn per år. Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget det siste året vært drevet med noe lavere kapasitet for å unngå uforutsette driftsavbrudd. Når anlegget utvides og er operativt med to forbrenningslinjer fra 2010, vil risiko for denne typen avbrudd bli betydelig redusert. Forbrenning med energigjenvinning gir mindre miljøbelastning enn deponering. Det ble derfor innført forbud mot deponering av organisk avfall fra juli 2009. BIR har allerede nådd kapasitetsgrensen for sitt anlegg for flere år siden, og på denne bakgrunn har BIR doblet kapasiteten ved energianlegget. Det utvidede anlegget sto klart i januar 2010.

Energiutnyttelse

I 2009 ble det produsert og levert damp fra anlegget med et netto energiinnhold på 350 GWh til energiutnyttelse. BKK Varme AS benyttet denne dampen til å produsere 4 GWh elektrisitet og 134 GWh fjernvarme. Den lave el-produksjonen kom av at turbinen gjennomgikk en totalrenovering og var ute av drift store deler av året. Energiutnyttelsen ved anlegget var 63 prosent på årsbasis.

Utslipp

Utslipp fra energianlegget går delvis til luft og delvis til vann. Det er satt strenge krav til utslippene. For utslipp til luft er kravene i overensstemmelse med EU-kravene. For utslipp til vann er de norske kravene vesentlig strengere enn EU-kravene. Utslippene ligger generelt godt under konsesjonskravene fra SFT. Utslippsnivået er så lavt at det kan være «vilkårlige» variasjoner fra år til år i konsesjonsprøvene. To ganger årlig tas det konsesjonsprøver av alle utslippsparametre til luft. For 2009 ble dette gjort av det akkrediterte firmaet Eurofins AS.

Utslipp til luft

Energianlegget har overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode marginer. Selv om vi de senere årene har lagt deteksjonsgrensene til grunn for registreringer som er for lave til å fanges opp, ligger utslippene likevel så lavt som ca. 10 prosent av det tillatte. Et unntak er NOx, der utslippet har vært mellom 70 og 90 prosent av det tillatte.

Luktklager

Det er mottatt tre naboklager på lukt fra ballepresseanlegget, som BIR Avfallsbehandling har i beredskap på Espehaugen. Dette brukes kun når det ikke er plass i bunker, normalt ved den årlige revisjonen. Anlegget var i bruk i juni. Vi ser alvorlig på luktproblemene, og prøver så langt som mulig å påse at driften utføres på en slik måte at det er til minst mulig belastning for naboene. For øvrig ligger både energianlegget og ballepresseanlegget i industriområder med mange ulike typer virksomhet.

Utslipp til vann

Prøver fra utslipp tas ukentlig for kvikksølv og månedlig for andre tungmetaller. Ukeverdiene for kvikksølv har én gang overskredet kravet, men det årlige utslippet ligger under konsesjonskravet fra SFT. Det har også vært ett enkelt overutslipp av bly. Alle andre tungmetaller ligger under kravet. Prøvene blir tatt av ansatte ved anlegget og sendt til Chemlab AS i Bergen for analyse. Vannets pH-verdi logges kontinuerlig før det sendes ut i det kommunale avløpssystemet.

Restprodukter

Etter at energien i avfallet er utnyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme, er det fortsatt en restmengde avfall som må tas hånd om. Gjennomsnittlig utgjør denne mengden ca. 20 prosent av total avfallsmengde som er gått til forbrenning. Restproduktene fordeler seg på metall, slagg, aske, kulladsorbent og såkalt filterkake fra vannrenseanlegget. I 2009 ble alt slagg levert til Mjelstad Miljø på Osterøy før utsortering av metaller. Det ble levert 15 743 tonn slagg, og senere ble ca. 18 prosent metaller sortert ut fra dette, og levert til gjenvinning hos Norscrap West AS. Slagget ble brukt i henhold til konsesjon som dekkmasse på deponi. 15,9 tonn adsorbent ble skilt ut og behandlet gjennom brenning ved eget anlegg. Aske og filterkake utgjorde til sammen 1 955 tonn, og ble håndtert og deklarert som farlig avfall. Aske og filterkake er levert til godkjent behandling på Langøya hos Noah AS.

Sluttbehandlingsavgift (forbrenningsavgift)

BIR Avfallsbehandling betaler en sluttbehandlingsavgift til staten for den mengden restavfall selskapet behandler. Sluttbehandlingsavgiften er ment å være betaling for miljøulemper som følge av valgt behandlingsmetode, samt et avfallspolitisk virkemiddel for å dreie utviklingen mot større grad av gjenvinning, og minst mulig restavfall til sluttbehandling. I praksis er dette en særnorsk avgift som styrer restavfall til sluttbehandling i Sverige. BIR Avfallsbehandling betalte i 2009 9,9 mill. kroner i sluttbehandlingsavgift, mot henholdsvis, 8,6, 10,5 og 9,9 mill. kroner i 2006, 2007 og 2008.

Restprodukter fra energianlegget (alle mengder i tonn)

Utslipp til luft

Utslipp til vann